Akkurat nå er det et tomt sort hull i hjertet mitt. Har bare lyst til å gråte og gråte. Savner henne så mye. Skal henge opp en lapp på Kiwi etterpå. Håpet er jo der. Har satt inn annonse på nett i LP og dyr på rømmen. Jeg og far har sett langs veien, langs jernbanen, sakt i fra til våre naboer og lett både her og der. Vi har plystret, ropt, grått, ventet og håpet. Bare hun ikke har det vondt, at hun er innelokket et sted, eller har blitt skadet...Blir jo handlingslammet her pga en pusekatt! Tenker på hvor hun pleier å gå, når hun pleier å komme hjem. Hadde hun det ikke noe godt her tro? Jo, det må hun jo hatt. Ingen av oss som er slemme med dyr da. Erè muli å bli så glad i en kattepus tenker sikkert du. Jaaa det er mulig! Savn er en dum, vond, fortvilet og ikke minst en jævelig tilstand. For noe dritt.
Håper hun kommer til rette vennen.. Er vondt når pusene blir borte sånn. Go'klem
SvarSlett