I blant.

I blant blir alle inntrykk så store

så uvesentlig.

I blant er alt bare kaos og jeg er ikke tilstede.

I blant må jeg ha en pause fra alt, fra det som er helt normalt for deg.

I blant er jeg så nede at ingen ser det, fordi jeg skjuler det akkurat for deg.

I blant må jeg faktisk bare dra, sove og slappe av. 

I blant må jeg faktisk få lov til å være alene og/ eller ikke gjøre noen ting.

I blant er jeg så rar at du ikke skjønner hvem jeg er.

Livet er rart i blant, alt i grunnen er rart.

I blant skulle jeg ønske at du så det.

Bolla februar 2013