Sider

søndag 17. februar 2013

Ensomheten inni hjertet mitt!

Har sagt det mange ganger at jeg er heldig som har familie og venner.
Jeg er heldig på mange måter og er takknemlig for det.
Ensomheten inni hjertet er stort, det kan ingen av dere gjøre noe med.
Savnet etter mannen som var ved min side i 29 år er fryktelig stor.
Man skulle tro det hjalp med tiden og det gjør det jo også, da dagene fylles opp med gjøremål.
En gråter ikke så mye lenger, en lengter ikke så mye lenger og en ordner seg på et vis.
Allikevel er det store savnet der, det som er så sårt, og vondt. Savnet etter tryggheten, visdom, tosomheten, kjærlighet og nærhet. Savnet etter mannen min!
Det å kunne diskutere med noen du er glad i, dele opplevelser med, sorger og gleder. Kanskje bare sitte inntil og se på tv. 
Man vet ikke hva man har, før det er borte!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar