Sider

lørdag 31. desember 2011

Tanker om 2011 og inn i det nye året 2012.

Det sies at 2011 skulle bli forrandringenes år. Alt gikk så fort, så en nesten ikke hang med. Det stemmer for min del ser jeg nå. Jeg gikk fortsatt sykemeldt pga utmattelse og jobbet ikke i full stilling. Mange forrandringer på hjemmefronten. 2 barn som flyttet. Den eldste fra Oslo til Enschede/Netherlands. Den yngste fra Skollenborg til Hønefoss for å gå på skole. Det ble plutselig bare oss to voksne hjemme i hverdagen. Vi hadde så vidt kjent på at det var, bare oss "gamlingene" hjemme i ukedagene. Da Rune plutselig døde fra oss. For et sjokk, savn og ikke minst en uhyggelig uro som kom.
Jeg har ikke bodd alene noen gang i hele mitt liv. Rune var mye å reiste, så jeg var vandt til å ordne ting og tang selv, så det sto ikke på det. Men den økonomiske tryggheten var plutselig vekk. Rune var vekk. Kjærligheten var vekk. Helt alene....for første gang på 44 år. Litt av en overgang å ikke ha noen der å diskutere med, dele dagens hendelser med, ta avgjørelser med, krangle med, elske med og spise med og sove med. Så mange ting man gjør sammen når man er sammen! Så mange ting jeg aldri har tenkt på. Livet har gått videre og vil gå enda lengere. Jeg har feiret jul sammen med mine barn og jeg har vært på fest. Jeg har gråti og vært forbannet. Jeg har vært fortvilet og glad. Det er mye som må tenkes igjennom og det er det fortsatt videre fremover. En stor lykke i livet er mine to jenter, som fremdeles er det største av alt. Litt av Rune, litt av meg.
Jeg skal gjemme minnene i mitt hjerte og prøve å glede meg litt over fremtiden.
  Ta vare på hverandre og ikke minst, ta vare på deg selv<3

Godt Nytt År!