Skal si det blir forrandring jeg. Siden min kjære Rune døde 25.09.11. har mange ting skjedd og ikke skjedd for å si det slik. Det virker som det er lenge siden, men det er jo snaut 8 uker side. Det er jo som å leve inni en boble for en stund. Det er mange dager som er triste og leie, samt dager hvor en ikke tenker noe særlig før det er natt. Eller en ny dag!
Mange stunder der du ikke skjønner helt hva som har skjedd liksom. Akkurat som i en drøm. Og den vil du gjerne våkne opp av.
Mitt største mål siden Rune døde har vært å ta vare på døtrene våre. Få de til å komme seg på skole, fortsette livet slik det egentilig var ment. Vanskelige tider for en si. Vanskelig fordi du er mamma`n demmes og du skal vite, du skal trøste og forstå, du skal gi kjærlighet, omtanke, du skal rettlede osv osv. Vanskelig fordi du ikke vet hvordan du takler dette selv engang. Men, det skrider fremover da.
Har forresten to hærlige, annsvarsbevisste og gode døtre! De betyr alt for meg nå og har vel gjort det også, men det er så mye sterkere nå.
Livet byr på mange gleder og mange sorger og det høres ut som en klisje`, det er det ikke!
Ta vare på hverandre der ute, ikke kast bort livet med å gjøre ting som er feil for deg. Lev i nuet.
Man kan ikke forrandre på hva som har hendt, man kan bestemme hva som skal skje fremover til en viss grad. Det er nok ikke mange som skal pelle Bollemor på nesen nå, for å si det slik;)
Savner mannen min, men jeg er også utrolig takknemlig for at han valgte meg å dele sit jordiske liv med.
